- Rotate your shoes

Kom i snakk med den eldste skopushern på Labbet. En liten løpepinne, som åpenbart har noen million asfaltmil i knærne. Han fortalte om en tøff slitasjeskade i leggen for noen år tilbake. Han gadd ikke gå til legen. I stedet begynte han å eksperimentere med ulike sko. Ingen funket perfekt, men enkelte dager merket han at en sko med god støtte ga mindre smerte enn de andre. Neste dag var denne skoen håpløs og vond, og det var en løvtynn konkurranseracer som gjorde minst vondt. Dagen etter var en fersk terrengsko best, og så neste dag kunne han løpe i en nedslitt mengdetreningssko. Slik fortsatte han hele tiden og løp med skoen som gjorde minst vond. Etter noen måneder slapp smertene og han hadde han bygget opp beina igjen.

- Spare legepengene, kjøp heller flere sko, sa pushern og la mitt nye par Ascics DS Trainer 12 med Solyte-mellomsåle, høyvrist og synlig gel, til 1.300 kroner, i posen.

Intervall i bakke

Som ledd i oppladningen til Villmannen fortsetter jeg med intervalltrening i bakke mandager. I går ga jeg jernet og det var deilig. Kjente på 4 drag (av 6) at det kom til å bli tungt de siste. På det 5. draget kom den kjente snurpefølelsen i halsen, får ikke nok oksygen til lungene. Da er det bare en ting som gjelder. Gi mer og stå på. Det er en utrolig delig følelse å nå toppen av Grefsenkollen på det siste draget... Anbefales for endorfinjegere :-)

Forsidegutt

Ey jeg er blitt forsidegutt hos Løplabbet.. Noen har tydeligvis knipset stussen under forrige laktat-test? Vet ikke om jeg burde være furten eller beæret over at noen bruker kroppen min til å selge joggesko.

London calling

Birken er herved glemt. Jeg har sett denne inspirerende presenteasjoen av Flora London Marathon og snører treningsskoene. Kun én måned igjen!

Om å avbryte en tur over fjellet

...Molefonken, er vel uttrykket som passet best på ansiktene til Systad og Øwre da vi ankom Bussterminalen klokka 15.00 lørdag ettermiddag.

Det var vel ikke så mye fordi rennet ble avbrutt - det er i og for seg greit at man valgte å ikke sende 13.000 mennesker inn i full storm.

Mest var det fordi vi hadde psyka oss så jævlig opp til akkurat denne turen. Harald og Espen har lagt ned mange mil i skisport i vinter. Jeg har ikke gått en dritt på ski, men skulle ta dette som en del av Trippelpakka uansett. Kondisen har jeg jo fått gjennom løping og sykling i vinter, og ski har jeg gått på siden jeg var 2 år.

Vi hadde endelig kommet oss opp på Thingstadjordet. Pulsen lå på 120 uten av vi bevget oss. Det gikk startskudd etter startskudd. Vi hadde preppa ski til klokka ett på natta. Og snart var det vår tur.

Men nei...

Kong vinter ville det annerledes. Det blåste kraftigere og kraftigere. Det ble meldt om utøvere som blåste overende. Om utøvre som ble kjørt ned fra fjellet i svært forkommen tilstand. Om 52 meter per sekund - orkan med andre ord...

Erling Jevne derimot gikk til Lillehammer. Han mente at det var galt å avbryte løpet. Litt vind tåler jo de fleste var hans kommentar.

Vi andre måtte hjem. To runder i oppvarmingsløypa var alt vi fikk.

På kongeski...

Passering på SMS

For eventuell fans som følger oss er det kanskje greit å få passeringstidene via SMS

Oppskrift :
Send BIRKEN XXXXX til 1980

XXXXX er startnummer. Da får de SMS ved alle passeringer + målgang med tid.
Pris kroner 15,- totalt per startnummer.

HAX 7018
ESP 9590
AND 15740

Smøretips til Birken

Nå er det kun kort tid igjen og hva er vel viktigere nå enn gode ski. Jeg har vært inne på endel sider for å så etter gode smøretips med variert hell. Under er noen linker til sider som jeg syntes gir gode råd for oss amatører. Etter utallige telefoner frem og tilbake med Espen kan jeg vel konkludere med flg. "Lytt til erfarne skiløpere".

Bull Ski & Kajakk sa f.eks noe som ikke alle vet (tror jeg). . .
... "Det betyr at de som starter tidlig vil få skarpt føre med harde faste fine spor. Senere startene vil få mildere, mer varierte forhold (som alltid). "

http://bull-ski-kajakk.no/shop/
http://www.swix.no/eway/default.aspx?pid=279&trg=MainContent_6254&MainContent_6254=6297:0:24,3262
http://www.milslukern.no/sider/

http://www.motorsport.no/nettbirken/rennet2007/
http://blog.nrk.no/skisporet/archives/2007/03/smoererd_til_birken.html

Nå skal jeg spise min andre frokost for i dag for her gjelder det også å spise seg opp.

*Huskelisten er "lånt" fra Milsluker'n.

Forslag til bekledning

Espen her er et forslag til bekledning dersom det er regn på lørdag.

Regnfrakk

Jeg har investert mer enn 10k i skiutstyr de siste ukene - for å takle alt fra polarkulde ( slik som under Holmenkollen skimaraton) og ned mot null. Men jeg har ikke tatt høyde for at jeg trengte regnfrakk. Sjekk temperatur og nedbørsmengde til høyre på bildet ! 8 pluss og pøsregn er ikke moro på ski. Finnes kondomdress i latex?

Frafall...

...årets influensa er av den kraftige sorten kunne VG melde for noen uker siden. Jeg kan nå bekrefte at dette er tilfelle. Den er ikke bare kraftig den er en seig liten jævel.

På fredag var jeg ikke i form etter en uke som innleid konsulent i "smittereiret". (API - arbeidsplassen til Systad der de lar dausjuke sekretærer lage lunsjen...) Jeg kula'n på sofaen hele kvelden. På lørdag følte jeg meg sånn passe og dro ut for å ordne en del saker og ting til huset. På kvelden var jeg helt nede i kjelleren.

Så kom søndagen jeg var i bedre form, litt tett i nesa og jeg regnet med at det hele var over.

Men neida. I natt våkna jeg opp med vondt i hele kroppen, feber og potte tette luftveier. (Jeg skal ikke beskrive farge og konsistens på det slimet som kom opp fra lungene mine men lekkert var det ikke.)

Det store spørsmålet er om det er forsvarlig å delta på Birkebeinerennet med all denne dritten i kroppen.

De neste 48 timene vil avgjøre om jeg må selge startnummeret mitt og ta det til neste år. Akkurat nå er jeg jævlig skuffa og oppgitt.

Forfall

Da er jeg igang igjen med trening , etter å ha vært fullstendig
stille-liggende i 4 uker. Jeg plassere baken rett i blåisen i bakken på tryvann på såpass kraftig vis at halebenet ga etter, og enten sprakk, brakk eller bristet. Vondt som et helevete var det i alle fall.

Det merkelig er at alle kroppsdeler sitter fast i rompa, og brekker du ræva så gjør stort sett alt vondt. Jeg kan nevne i fleng:
- gå
- stå
-ligge på ryggen
- sitte - spesiellt vondt
- bevege seg

Det som er det værste er at etter 4 uker er formen helt borte. Jeg tok en 9 km, og der jeg i januar hadde puls på 155 hadde jeg nå puls på 175 med samme tempo!
Rolig jogging med pulsen i 98% av maks er lite morsomt. Så det kan bli noen harde uker , men jeg er i alle fall igang igjen. Nå gjelder det bare å ikke dette på snowboard igjen.. Skal ut på brett imorgen!

23,3 % sjanse for klister

Jeg lar meg ikke stresse av meterologene ennå selv om de spår varm kornet sne.

– Statistikkene viser at det bare har vært entydige klisterforhold 7 ganger de siste 30 årene, ifølge Swix. Basert på det håper jeg i det lengste på nysne og tørrvoks.

Jada, det er er siste skrik å forklare avvik i naturen med økt karbondioksyd. Men la oss anta at kloden bruker noen tiår på å endre normalt blåføre til lilla-spesial. Da kan vi fortsatt ha nytte av å skule på Swix´birkebeiner-statistikk:

1965: -4/-5°C. Ingen problemer. Grunnvoks + tørrvoks.

1966: -10/-12°C. Vind snø. Ingen problemer. Entydig tørrvoksføre uten slitasje.

1967: Ekstremt vanskelig, som beskrevet ovenfor. Variabelt.

1968: Vanskelig. Tåke. Nullføre. Klistervoks.

1969: Glimrende forhold. Sol. Kuldegrader hele veien.

1970: På nytt meget fine forhold. Lettskyet, pent, kaldt vær.

1971: Vanskelig nullføre. Plussgrader på start, kuldegrader på fjellet.

1972: Godt stabilt klisterføre hele veien. Sol, varmegrader, «påskeforhold».

1973: Noe variabelt klisterføre. Tåke. Ikke egentlig noen store problemer.

1974: Tåke. Lett snøyr. Tørrvoksføre. Noe mildere ned mot Lillehammer.

1975: Sterk vind. Fokksnø. Sol. -2/-5°C. Løse spor, men ikke smørings problemer.

1976: Nydelig vær. Vindstille. Rekordforhold. -7/-8°C. Ingen problemer.

1977: Skarpt klisterføre. Fint vær. Uten smøringsproblemer.

1978: Meget kaldt. -20°C ved start. Tørrvoksføre.

1979: Ekstremt kaldt. -27°C ved start, stigende utover dagen. Vindstille, klart. Voks.

1980: Noen få minusgrader. Noe fuktig, lavt skydekket. Behov for noe mykere voks en Blå Extra. Stort sett greie forhold, men de fleste fikk glatte ski på slutten.

1981: Regn, tåke, vind og sludd. Slingrete spor. Vanskelig nullføre.

1982: Skarpt føre. 0/-2°C. Noe vekslende forhold, men voks for kuldegrader, supplert med mykere voks for nullføre. Ikke helt enkelt.

1983: Skarpt føre. Gammel grov snø. Ca 0°C. Lett å gå. Klisterføre. Fiolett/Universal. Rekordføre. Ingen problemer.

1984: -18/-19°C. Men så kom mars solen og varmet opp. Nydelig vær og enty dige klisterforhold.

1985: -15°C på morgenen, men det ble en «solfest». Strålende dag i fjellet. Grunnvoks + tørrvoks.

1986: Rena 0°C. Kvarstaddammen +2°C, Lillehammer +3°C. Tungt, noe vanske lig føre, men med -2/-3°C i fjellet var det tross alt et relativt stabilt tørrvoksføre.

1987: Nysnø natt til rennet. Løse spor. Lett snøfall, -2/-3°C. Nokså trått.

1988: Gråvær, tåke og vind. Snødrev i fjellet. Tørrvoks for kuldegrader dekket med for nullføre. Et av de vanskeligste renn i perioden.

1989: Så vidt under null på start, stigende utover dagen. Sol, sterk medvind, en del vil nok si det var vanskelig. Brukbart voksalternativ med tørrvoks for kuldegrader, dekket med voks for fuktig snø.

1990: Tungt, gjennomvåt snø, med ekstra sløyfe i fjellet og mål på Sjusjøen. Plussgrader hele veien.

1991: Overskyet, opphold, -2/-3°C; men mildt ned mot Rena. Tørrvoksføre. Glatt på slutten. Likt for alle. (Blå Extra + Fiolett Special)

1992: Kaldt, tørrvoks uten problemer. Mål Sjusjøen.

1993: Pent vær. Greit klister føre.

1994: Lett skyet, -5°C, godt føre og ingen problemer.

1995: En av de tre vanskeligste renn i perioden. Klisterføre og noen varme grader på start. Det ble imidlertid kaldere etter hvert. De som hadde krefter til å få på glatte ski i starten profitterte strekt på dette resten av løpet, både i fjellet og nedover fra Sjusjøen mot mål. Definitivt ikke klisterføre, men et tørrvoksføre der både lengde og tykkelse på smøringslaget sikkert betød mange plasser på resultatlisten. Hadde dette rennet gått i treski tiden hadde det nok plassert seg enda høyere på lisen over beryktede renn.

1996: -15°C ved start. Stigende temp. Fine spor. Ingen problemer.

1997: -10/-12°C ved start. Skarpt klisterføre. Klister dekket med tørrvoks.

1998: Ingen problemer. Godt under 0°C. Tørrvoks.

1999: Vind. Snødrev i fjellet. Tørrvoks.

2000: Fine forhold. «Myke» tørrvokser.

Birken

Jeg er tildels enig med Espen, det gjelder å ha litt krefter igjen til de siste 4 km på flatmark. Jeg har fått anbefalt å drikke en Battery eller lignende på Sjusjøen sammen med litt sjokolade eller lignende slik at man holder inn til mål.

I tillegg har jeg fått følgende tips fra Ernæringsfysiolog Caroline N. Bjerke i AXA. Denne vil også bli lagt ut på www.birkebeiner.no/renn/

Så nå er det ingen unnskyldninger lengre for ikke å gjennomføre med glans :-)

3km i helvete

Hax og jeg gikk testbirken i helgen. Greit føre med snø, tåke, gode spor og temperatursvigninger fra -4 til +2.

Som førstereisløper fikk jeg to erfaringer:

* Det var mye lettere enn jeg trodde, og så var det så vannvittig mye hardere enn jeg trodde mot slutten.

Disse oppoverbakkene som alle snakker om er ingenting. 32 km opp. Greit.

Så er det bortover med staking og så en mil nedover.

Så kommer faenskapet tilsyne. Når det er ca 3 km til mål og lureskiltet sier "Lillehammer 5 km" begynner helvete; pluss to og blankpolerte spor. Og det møter du med ski uten smøring, visne armer, iskalde handsker og skistøvler fylt med 1-2 dl svette . Eneste du kan gjøre er å stake, og det eneste du ikke vil er å bruke armene. Fuck de siste 3 km var kjipe. Makan til bambi.

Vi tikket inn på rundt 4:15. Bortsett fra innspurten var den en flott tur.