Jeg lar meg ikke stresse av meterologene ennå selv om de spår varm kornet sne.
– Statistikkene viser at det bare har vært entydige klisterforhold 7 ganger de siste 30 årene, ifølge Swix. Basert på det håper jeg i det lengste på nysne og tørrvoks.
Jada, det er er siste skrik å forklare avvik i naturen med økt karbondioksyd. Men la oss anta at kloden bruker noen tiår på å endre normalt blåføre til lilla-spesial. Da kan vi fortsatt ha nytte av å skule på Swix´birkebeiner-statistikk:
1965: -4/-5°C. Ingen problemer. Grunnvoks + tørrvoks.
1966: -10/-12°C. Vind snø. Ingen problemer. Entydig tørrvoksføre uten slitasje.
1967: Ekstremt vanskelig, som beskrevet ovenfor. Variabelt.
1968: Vanskelig. Tåke. Nullføre. Klistervoks.
1969: Glimrende forhold. Sol. Kuldegrader hele veien.
1970: På nytt meget fine forhold. Lettskyet, pent, kaldt vær.
1971: Vanskelig nullføre. Plussgrader på start, kuldegrader på fjellet.
1972: Godt stabilt klisterføre hele veien. Sol, varmegrader, «påskeforhold».
1973: Noe variabelt klisterføre. Tåke. Ikke egentlig noen store problemer.
1974: Tåke. Lett snøyr. Tørrvoksføre. Noe mildere ned mot Lillehammer.
1975: Sterk vind. Fokksnø. Sol. -2/-5°C. Løse spor, men ikke smørings problemer.
1976: Nydelig vær. Vindstille. Rekordforhold. -7/-8°C. Ingen problemer.
1977: Skarpt klisterføre. Fint vær. Uten smøringsproblemer.
1978: Meget kaldt. -20°C ved start. Tørrvoksføre.
1979: Ekstremt kaldt. -27°C ved start, stigende utover dagen. Vindstille, klart. Voks.
1980: Noen få minusgrader. Noe fuktig, lavt skydekket. Behov for noe mykere voks en Blå Extra. Stort sett greie forhold, men de fleste fikk glatte ski på slutten.
1981: Regn, tåke, vind og sludd. Slingrete spor. Vanskelig nullføre.
1982: Skarpt føre. 0/-2°C. Noe vekslende forhold, men voks for kuldegrader, supplert med mykere voks for nullføre. Ikke helt enkelt.
1983: Skarpt føre. Gammel grov snø. Ca 0°C. Lett å gå. Klisterføre. Fiolett/Universal. Rekordføre. Ingen problemer.
1984: -18/-19°C. Men så kom mars solen og varmet opp. Nydelig vær og enty dige klisterforhold.
1985: -15°C på morgenen, men det ble en «solfest». Strålende dag i fjellet. Grunnvoks + tørrvoks.
1986: Rena 0°C. Kvarstaddammen +2°C, Lillehammer +3°C. Tungt, noe vanske lig føre, men med -2/-3°C i fjellet var det tross alt et relativt stabilt tørrvoksføre.
1987: Nysnø natt til rennet. Løse spor. Lett snøfall, -2/-3°C. Nokså trått.
1988: Gråvær, tåke og vind. Snødrev i fjellet. Tørrvoks for kuldegrader dekket med for nullføre. Et av de vanskeligste renn i perioden.
1989: Så vidt under null på start, stigende utover dagen. Sol, sterk medvind, en del vil nok si det var vanskelig. Brukbart voksalternativ med tørrvoks for kuldegrader, dekket med voks for fuktig snø.
1990: Tungt, gjennomvåt snø, med ekstra sløyfe i fjellet og mål på Sjusjøen. Plussgrader hele veien.
1991: Overskyet, opphold, -2/-3°C; men mildt ned mot Rena. Tørrvoksføre. Glatt på slutten. Likt for alle. (Blå Extra + Fiolett Special)
1992: Kaldt, tørrvoks uten problemer. Mål Sjusjøen.
1993: Pent vær. Greit klister føre.
1994: Lett skyet, -5°C, godt føre og ingen problemer.
1995: En av de tre vanskeligste renn i perioden. Klisterføre og noen varme grader på start. Det ble imidlertid kaldere etter hvert. De som hadde krefter til å få på glatte ski i starten profitterte strekt på dette resten av løpet, både i fjellet og nedover fra Sjusjøen mot mål. Definitivt ikke klisterføre, men et tørrvoksføre der både lengde og tykkelse på smøringslaget sikkert betød mange plasser på resultatlisten. Hadde dette rennet gått i treski tiden hadde det nok plassert seg enda høyere på lisen over beryktede renn.
1996: -15°C ved start. Stigende temp. Fine spor. Ingen problemer.
1997: -10/-12°C ved start. Skarpt klisterføre. Klister dekket med tørrvoks.
1998: Ingen problemer. Godt under 0°C. Tørrvoks.
1999: Vind. Snødrev i fjellet. Tørrvoks.
2000: Fine forhold. «Myke» tørrvokser.
Etiketter: Birkebeinerrennet, smøring, vær