On the road again

Så var det definitivt slutt på slappfisklivet. Etter 42195 meter der de siste 14000 av dem var et eneste stort mareritt har jeg endelig funnet lysten igjen. Var ute en liten tur i forrige uke (6 km). Igår var det Skullerudrunden som sto på programmet. Dette er en relativt flat rute langs Enebakkveien/E6 ut til Skulleruddumpa, opp til Skullerud T-bane og hjem Enebakkveien derfra.

Jeg kledde meg godt. Superundertøy under thigts, fleecegenser og overtrekksjakke. På hodet hadde jeg NIKE-pannebåndet jeg fikk da jeg meldte meg inn i KONDIS. På beina løpesokker og godskoa™.

Etter 3 km var jeg varm. Etter 5 kokte det godt i nepa. Ikke hadde jeg med meg drikke (jeg burde vite bedre), men jeg holdt tempoet som planlagt. 10 km gikk unna på 55 minutter.

Jeg vurderer å løpe halvmaraton på Jessheim om noen uker, men bare hvis noen av dere andre stiller.

Når det gjelder London så blir det litt for mye av det gode, i og med at Villmannen går helgen før. (Jeg har familie og barn å ta hensyn til oppi alt dette.)

Chartertur til London

Har jo skrytt på meg London-marathon, men var for sløv til å sette meg inn i søknadsreglene tidsnok. Nå er det for sent, og jeg står i praksis igjen med en mulighet til å delta via en marathon-charter-tur-greie fra en fyr i Rogaland. 5.000,- kroner eks fly, men inkludert hotell og litt praktisk marathontransport til startssted osv.

Prisen er ok for meg, men det fryser litt inni meg med tanken på å gå hand-i-hand med en gruppe joggere bak en guide som har vært i utlandet før. Fellesmiddager, utdeling av like capser på Gardermoen, og utveksling av telefonnummere og felles mimre pizza-kvelder i årevis. Sist gang jeg var på gruppereise var med EF-språkreiser i 1985. Jeg er fortsatt på ufrivillig nikk med noen som deltok der. Origo-julebordet til Roma med kartfører var er fortrengt.

Jeg biter imidertidig i meg skepsisen og joiner dersom noen andre marathon-, og gjerne halvmarathonmenn, viser interesse.

Hva tycks?

Langtur i marka

I går hadde jeg min første løpetur siden OM. Startet på Songsvann med 3 O-løpere for rolig langtur. Det jeg ikke var forberedt på er at O-løpere ikke holder seg til grusveiene men kun til stier og myrer. Jeg kan fortelle at myrene i marka er nå meget våre og kalde.

Så det jeg trodde skulle bli en fin og rolig langtur, som ville gjøre godt for beina, ble et blodslit over stokk og stein.. De første 7 km gikk fint men så kjente jeg stivheten komme sivende i låra. Det hjalp jo ikke at det var vått og myrete heller.

Jeg klarte å holde følge med dem hele veien men den rolig gjennomkjøringen fikk jeg ikke. Turen ble på nesten 17 km, og med våte sokker og sko i tillegg til gryende gnagsår vel tilbake på Sognsvann begynte jeg seriøst å vurdere om løping i det hele tatt var noe for meg. Jeg kjente det også litt i knærne.

Tvilen på om jeg skal løpe varer igrunn aldri så lenge så jeg har konkludert med at jeg tror jeg skal ta det litt roligere og ikke så langt på neste tur..

Et savn

Jeg prøvde meg på en 5 km i dag, og det skar seg. Mitt forbannede kne er ikke på mitt lag, og jeg må tydeligvis sykle eller finne på noe annet ræl en stund.

Men jeg trives med å løpe. 10 -15 km en ettermiddag er mental hygiene, ren avslapning. Hva skal jeg gjøre nå? Kne-helvete stopper meg, og jeg blir feit!

Alternativer er :
Ergometersykkel. Drit kjedelig.
Motorsykkel . Høres slapt ut, men dersom mam kjører FORT er det anstengende. 0 - 100 på 3.2 sek, og toppfart på over 240 er morro. Men det er en over hengende fare for plutselig død, flere år i fengsel eller rullestol. Så den er delvis ut. (men blir benyttet innimellom, når jeg må blåse ut)

Sykling (tar for lang tid. Jeg tar en tur til drammen jeg..)

Jeg vet ikke hva jeg skal drive med. Det må kreve mye energi og ta lite tid. Jeg vurderer massemord med ostehøvel for tiden..

Livet etter Marathon

Life must go on, life must go on osv.. synger Queen.

Nå må det skje noe igjen etter Oslo Marathon. Vi har gjennomført og nå er det nye mål. Hva med en samling for bespisning og konsumering for å hylle oss selv?

I tillegg har jeg sett på kondis.no at det faktisk går an å trene i vinter også, vi kan til og med få tips om hvordan.
.....

Treningssamling med SRM og planlegging av vintertreninga
Friidrettsforbundet fortsetter med sine regionale samlinger, og onsdag 11. oktober inviterer Johan Kaggestad og Ingrid Kristiansen (bildet) til treningssamling der en først deltar i Sognsvann Rundt Medsols og etterpå har temakveld om "vintertrening".
Oppmøtet er på NIH-banen klokka 17.00. Sognsvann Rundt Medsols begynner klokka 18.00, og der kan en velge om en vil løpe en to eller tre runder. Når løpet er over, inviteres løpere, trenere og ledere til samling for å få tips om hvordan en best legger opp vintertreninga. Invitasjon på Oslo friidrettskrets sin heimeside

Av Runar Gilberg (03.10.2006 10:06) (313 treff)
Tilbake Utskrift Tips en venn

Navne-faktoren

Jeg har lest mye om løping , trening o.l. Det står om alt, med hellig unntak av navnet. Og det er viktig.
Midt i løpet dukket en gammel bekjent opp: Thor Glør Gløersen. 70 år ung, og kjapp som en oter. Han la ut rett før Hr. Øwre, og holdt den plassen inn de siste 21 km. Noe det virkelig står respekt av!

Men det var først når jeg sjekket tiden til hans sønn, som naturligvis heter. "Gløer Gløersen" jeg ble klar over navnefaktoren:
Distanse: Maraton.
klasse. 40 -44 år
tid: 2:43:58 !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

I morgen skal jeg til folkeregisteret.
for å registrere navneendring til
"Bård Bårdson Bånndrag Bånnguff Bråkjapp Brengun Beinrask Bordsenius"
Tidligere kjent som "Stig Bordsenius"

Bilder fra Glitnir Oslo Maraton 06

Bilder tilgjengelige her. Si i fra hvis noen vil ha høyoppløslige varianter. Trykk på "vis lysbildeserie" for enklest tilgang til bildene.

Vaseline kurerer ikke alt

Bildet er tatt av Andreas som påfører en kladd vaselin før løpet. Men vaselin kurer ikke alt. Jeg våknet til en tung morgen i dag. Her er mine skader i prioritert rekkefølge:

1. Knærne. Har hatt litt vondt bak venstre kne nå og da under trening, men ikke noe seriøst. Etter 42.195 meter på ballettskoene Ascis DS Trainer er det alvorlig smerte. Begge kneskålene virker smadret. Smerten fra dem overskygger alt annet som er vondt. De kan for øyeblikket ikke bøyes, noe som gjør gange og utstrekk av muskler vanskelig. Vugger nå som en påskeøya-statue fra rom til rom.

2. Under fotsålene. Det føles som noen har banket med en hammer 42.195 ganger på hver hæl. De gjør påskeøya-vuggingen litt vrient. Var litt skeptisk til konkurranseskoene før start. Nå vet jeg at de er laget for dem som løper under 2:30 timer. Den siste timen i DS Trainer var kjente jeg bare prikking fra knærne og ned.

3. Blåstøl. Knær og fotsåler er verst, men hadde jeg ikke hatt vondt der hadde jeg klaget over støle muskler. De er såre, og stålheten sitter fra beinmargen og ut til huden. Stumpen, lår innside, ytterside, legger foran og bak.

4. Knust negl. Har blodblemme og knust stortånegl. Men det kjennes jo knapt.

Men brystvorter er derimot perfekte takket være vaselin og tape. Tok ingen sjanser.

Dere andre?

Nye utfordringer...

Jeg er en syk mann. Her sitter jeg med en kropp som føles som en bankebiff. Tærne ser ut som om de er kjørt gjennom kjøttkverna. Men hva gjør jeg så?

Melder meg på Birkebeinertrippelen - selvfølgelig.

Det kan muligens være en tidlig 40-årskrise, eller så har jeg blitt så hekta på smerte at jeg kan melde meg i SMil. (SadoMasochistenes interessegruppe).

En milepæl er nådd

Jeg kan ikke si annet enn at maraton begynner først etter 30 til 32 km, for meg startet det etter 31 km. Alle km før det gikk lett. Rundet halvmaraton og tenkte, YES halvveis. Nå er det bare 21 km igjen og jeg ligger godt an. Kanskje jeg åpnet litt ambisiøst med målsetning på 3.10 og rett under AT. Som flere anbefalte, men jeg vet jo ikke om jeg hadde møtt veggen uansett hvor fort jeg hadde løpt de første 30.

Jeg måtte gå et stykke for å hente meg inn ved 31 km, løp videre til Frognerkilen og gikk bakken opp mot kongsgården. Stig stod meget strategisk plassert og drikke kom som sendt fra oven. Bente (Espens søster) var også til meget god dra hjelp ved Vekkerø.

Det ble litt gåing etter dette også men noe som kan kalles løping ble det også. Jeg sitter med følelsen at kroppen og beina kunne ha løpt i et ok tempo men at hjernen sier stopp og jeg har det så vondt stakkars meg…. Så der trengs det litt jobbing fremover.

Men alt i alt så må vi være fornøyd alle tre som første gangs maraton menn. Takk til Stig og alle som stod langs løypa.

Jeg er vel egentlig strålende fornøyd med 3.27.40.

32 km

Det er vel ikke noe poeng i å si noe her..

Flere bilder er her

Marthonmann på 4:25

Dette blir en dag å huske. Jeg kom meg til mål, men de siste 17 km er de tøffeste, vondeste og mest slitsomme jeg noensinne har løpt.

Espen hadde jo informert oss om at smellen skulle komme rund 33 km. Jeg fikk min på vei ut mot Sjursøya. Det er som om løpe inn i en vegg. Stegene blir trangere og trangere. Så kommer krampa. Så kommer smertene i knær og tær. Så blir man sugd ned mot asfalten.

Jeg skal innrømme at jeg var noen millimetere fra å gå av ved 30 km. Men en eller annen stemme inni hodet mitt sa at det var som å svømme over Atlanterhavet og snu 50 meter fra land og svømme tilbake.

Jeg hadde en av mine tyngste stunder som løpemann inni skauen ved Bygdøy. Så fikk jeg en liter Coca Cola på Vækerø og livet ble verdt å leve igjen.

En marathon er en kombinasjon av mange ting. Jeg mener bestemt at det har med evnen til å takle smerte, mye smerte over tid - og at man klarer å se det positive i det å gjennomføre denne øvelsen.

Følelsen jeg fikk da jeg løp mot mål er ubeskrivelig - den må oppleves. Beina mine slik de føles nå, i det jeg skriver dette, unner jeg ingen.

En stor takk til Stig som stilte opp med flasker, heiarop, kamera og støttende kommentarer da det gjorde vondest. Jeg gjør det samme for deg hvorsomhelst og nårsomhelst!