30.9.06

Hvor er vi når?


Som den tallmagikeren jeg er har jeg laget en oversikt over når vi er på de ulike postene i marathonløypen. Kjekk info for vår motoriserte drikkestasjon Stig Tempo Gigante, og eventuelt andre tittere. Starten går som kjent 10:15 og jeg har tatt følgende forutsetninger: Harald løper på 3:10, Espen på 3:30 og Andreas på 3:50. Altså 20 min fra hverandre i mål. Har også tatt høyde for at km-tid på de siste 10 km trolig er 20-30 sekunder tregere enn de første 30. Nuvel. Her er vi altså når i rekkefølgen: Hax, Esp, And:

Sjursøya 5km:
10:37:16 10:39:24 10:41:46

Rådhuset 10km:
10:59:33 11:03:48 11:08:32

Vækerø 16km:
11:26:16 11:33:05 11:40:40

Rådhuset 21km :
11:48:32 11:57:29 12:07:26

Sjursøya 26km:
12:10:49 12:21:53 12:34:12

Der Knackpunkt/ Rådhuset 31km:
12:33:15 12:46:37 13:01:18

Vækerø 37km:
13:00:58 13:17:53 13:35:26

Mål 42,2 km:
13:24:05 13:43:57 14:03:52

28.9.06

Sluttløpt


Da har jeg foretatt en 4,5 km prøveløping for å se hvordan mitt begredelige kne oppførte seg. Det gikk perfekt i 5:00-tempo i 4 km. Så var det omtrent som om noen klasket en Gaffa-tape på ca 25 cm full av tegnestifter hardt inn i siden av mitt etterhvert ganske så forhatte venstre kne. Så det var det. Jeg kan garantert løpe 4 km. Muligens 10, men det gikk ikke sist søndag. Kanskje 15 eller 20, men da vil jeg definitivt ikke ha det bra eller bevege meg særlig fort. 42 km er nok helt utelukket, uten hjelp av kraftig medisinering. Men jeg er løpenisse, ikke dophue,så det går ikke.

Akkurat nå er jeg mest oppgitt, sur, forbannet og generellt gretten,rasende,skuffet,nedslått og finner det hele relativt formastelig. Siden april har jeg løpt over 1000 km for å fullføre Oslo Marathon, og nå sitter jeg her få dager før med en lettere snytt følelse og et dårlig ben. Jeg vurderer å gjøre som karen på bildet, men tror ikke det vil hjelpe meg noe særlig til søndagen.

Så da er i alle fall banemannskapet utøkt med en person. Jeg skal ta med meg fluktstol og en kasse øl, og sette meg på sjursøya for å rope ukvemsord til alle marathonløpere!

Genial pace-kalkulator

Fant en kalkis som beregner hvilken kilometer-pace du bør legge deg på før og etter Der Knackpunkt. Sikter du mot 3:59 og regner med at du er tredve sekunder treigere i knærne etter 32 km, så finner mirakelskriptet ut du skal satse på 5:33 i første fase, slik at du kan jogge 6:03 fra Vekerø og inn og lande elegant på 3:59. F.eks. Test selv

27.9.06

Merkekrav

En av mine målsetninger har jo vært å gjennomføre Birken, eller trippelen - det har jeg gjort. Nå må målsetningen være å få merket i minst 2 av tre... kanskje. Så derfor kaster jeg nå inn hånkle og kryper til korset for deretter å gå til innkjøp av en bok skrevet av en trønder (uten bart).
Jeg forutsetter at dette hjelper meg til å nå mine mål. Etter 4 tester har jeg iallefall funnet ut at testene alene ikke fører til bedre kondis...

Værprofetene krangler


Met.no melder om regn og 14 grader under Oslo Maraton. Accuweather spår sol og 17 grader søndag formiddag og regn på ettermiddagen. Storms værvarsel hos Dagbladet viser 13 grader, 2m/s vind, ikke noe regn og 66% overskyet. . CNN tipper på 17 grader og partly cloudy.

Stayer

Laktattesterinnen Veslemøy avslører at en Kondis-konkurrent er under etablering. Bladet heter Stayer og skal være friskere og ha mindre resultater og reportasjestoff enn Kondis. Det skal være mer gadets og treningstips. Målgruppen er Løpeverket. Første nummer kommer i november. Jeg har allerede tegnet abonnement og får dermed et råskinn av en Climatech-skjorte på kjøpet. Andre kan gjøre det samme her.

26.9.06

En tapers graf

Her kan man tydelig se hvordan det gikk på generalprøven min. Etter 8 km var det bråstopp, etter en rekke småstopper. Legg merke til "ikke faen om jeg gir meg- oops, det går ikke", som er markert med en rød sirkel.

Det som gjør med så sur er hvilken kroppsdel som har gitt seg.

Jeg har en høyre hofte som har blitt beskrevet som "interessant" av flere leger, og som har fått meg til å besvine av smerte når jeg skulle gå inn i dusjen. Den holdt.

Mine ankler mangler en hel rekke sener som jeg reiv av da jeg spratt bortover autobahn i 160 km/t. De holdt også.

MItt høyre kne har skranglet som om det var pinnochio som eier det siden samme asfaltkontakt, og jeg haltet i 3 år på det (hele tidlig 90-tall). Det holdt også.

Men mitt forbannede venstre kne, som i alle år kun har fått den beste behandling har nå gitt opp. Jeg vurderer å landsforvise det, helst til et varmere land.

25.9.06

Tilbake fra doktoren


Da har jeg vært hos Nimi, som har et betydelig antall svarte belter i idrettskader. Samt en imponerende samling med plansjer på veggen som forklarte hvor og hvordan man kan bli skadet! Jeg har hoppet på en fot, på den andre foten, sittet på kne, hoppet, ligget, skjøvet, dyttet, strukket, bøyd opp, bøyd ned, og en masse andre øvelser som jeg ikke kan erindre at jeg har vært involvert i noensinne.

Konklusjonen var noe vag, men som følger: Det er ikke "runners knee", og jeg har ingen betennelser som er lett å finne i kneet. Men min venstre ankel er "shaky" Legen mente jeg hadde tråkket over, og det stemmer forbausende godt. Den ankelen har aldri blitt 100% etter min flyvetur på Autobahn i '92, og for et trenet medisinsk øye er den helt klart ikke bra. Dette gir da utslag i kneet, som må overkompensere for manglende funksjon i ankelen. Så jeg bør trene opp balansen, med kneet over foten stående på en fot. I en del uker.. Hvorfor dette dukket opp nå kan muligens forklares med Sørkedalsløpet, der jeg la avgårde med tidenes dårligste skovalg.

Jeg lurte på om jeg kunne løpe, og fikk beskjed om at det var bedre å ikke løpe enn å løpe, men jeg kunne la være å løpe til søndag, og bare sykle e.l. inntil da. Men dersom det begynner å gjøre vondt må jeg stoppe, for det er noe galt ett eller annet sted.

Om jeg stiller til start i Oslo maraton har jeg ikke bestemt meg for enda. Jeg kan i dag ikke løpe mer enn 4 km, og jeg har ikke tenkt til å starte dersom jeg ikke tror jeg kommer i mål. Dersom dette hadde vært slik at det var vondt og jeg kunne løpe hadde det vært en sak, men når kneet kommer, så må jeg stoppe. Og da er det lite jeg har å gjøre i et løp.

Om knær og sånt...

Denne er sakset fra KONDIS:

(Jeg har uthevet et avsnitt som synes å være vesentlig for oss alle.)


Langdistansekne og overbelastning i senefester

De fleste løpere har antakelig registrert en murrende, gjerne tannpineaktig smerte på yttersiden av et eller begge knær under løping.

Hva som da har skjedd er at et senefeste som ligger på den store benknoken som du lett kan kjenne på kneets utside, har blitt overbelastet.

Denne tilstanden oppstår typisk når aktiviteten har foregått i kjølig vær slik at de aktuelle strukturer har blitt nedkjølt og dermed fått sin elastisitet og motstandskraft nedsatt.

Løping i nedoverbakke og på betong eller asfalt er også andre relative risikofaktorer som kan utløse skaden, som i regelen har sin hovedårsak i at man har økt treningens mengde altfor raskt på for kort tid.

I alle tilfeller er botemiddelet å redusere eller eliminere trening under de omstendigheter som fremkalte skaden. Noen ganger kan det være nok å bytte til et par sko med bedre støtdemping eller å i en periode bare løpe på mykt underlag, samt å løpe med en sokk eller varmebandasje over kneet.

Fortsetter plagene, kan man forsøke ta et par dagers pause fra løpingen, dager hvor man med fordel kan bedrive aktiviteter som gang, sykkel/ergometer eller svømming, eventuelt langrenn/rulleski.

I alle tilfeller gjelder her som ellers regelen om at smertefrihet under utførelsen av aktiviteten er hovedkriteriet. Det skal ikke gjøre vondt å trene, gjør det det er noe galt.

Ved langdistansekne og andre seneirritasjoner kan plagene anta en kronisk og hardnakket form, slik at det er nødvendig for utøveren å reagere raskt og i hvert fall ikke forsøke å "trene smertene vekk," noe som i de fleste tilfeller bare vil føre til forverring av situasjonen.

I mer alvorlige tilfeller, hvor plagene ikke forsvinner etter noen få dager med slike mottiltak, må lege konsulteres for henvisning til fysioterapi som kan omfatte behandling med varme, ultralyd og laser.

En kan også i tillegg bruke betennelsesdempende medikamenter. I de tilfeller hvor belastningen på kneets ytterside er øket som følge av fotfeil som medfører at kneet i uforholdsmessig grad faller innover, kan en spesialtilpasset innleggssåle i tillegg forsøkes.

24.9.06

Kne-krise


Dagens super-rolige 12 km endet i forfærdelse. Etter 6 km fikk jeg så vondt i venstre kne at jeg måtte gå langsomt hjem. Det tok 1 time å gå 6 km. Det som er lang verre er at min deltakelse i Oslo maraton nå henger i en tynn tråd. Jeg leser alt som er på nettet om strekking og tøying an råtne knær , og skal oppsøke medisinsk kyndige personer i morgen, men det ser ikke bra ut. Relativt typisk meg, en uke før går alt til helvete. Var nok litt for ivrig på siste langtur.

Nye bukser

Jeg har nå anskaffet Nike Dri-fit 4 shorts. Skikkelig bøg-bukser, supertynne og superlette. Gir null motstand, og er utrolig mye bedre å løpe i enn mine tidlgiere Nike-shorts. Varmt å anbefale, 350 spenn på XXl.

20.9.06

Norgesmesterskap


Det har vært litt mumling blant oss deltakere om at det ikke er så viktig å løpe raskest mulig på Glitnir Oslo Maraton fordi det bare er Norgesmesterskap.

Vel mulig det bare er NM, men synes vi skal vise hva vi kan her på hjemmebane anyway. Det skylder vi fans og venner. La oss gi på litt ekstra å se hvor nærme kongepokalen vi kommer.

I år er det bare 400 deltakere på maraton. Glitnir vil gjøre det 20 ganger større og sikter mot 10.000 deltakere nesteår. Det gir oss en enestående sjanse til et tosifret NM-plassering i den jeveste friidrettsgrenen i verden. Greier Harald sitt mål på 3:20 ville han fått 20ende plass i fjor. Kommer vi under 4:00 burde det gi en 40ende plass. Skulle vi komme sist kommer vi på rundt 50ende plass.

Neste år blir det tøffere.

Det er nå 10 dager igjen til Glitnir Oslo Maraton.

19.9.06

Not to touch the earth

Not to touch the earth
Not to see the sun
Nothing left to do, but
Run, run, run
Let's run
Let's run

House upon the hill
Moon is lying still
Shadows of the trees
Witnessing the wild breeze
C'mon baby run with me
Let's run

Run with me
Run with me
Run with me
Let's run

The mansion is warm, at the top of the hill
Rich are the rooms and the comforts there
Red are the arms of luxuriant chairs
And you won't know a thing till you get inside

Dead president's corpse in the driver's car
The engine runs on glue and tar
Come on along, not goin' very far
To the East to meet the Czar

Run with me
Run with me
Run with me
Let's run

Whoa!

Some outlaws lived by the side of a lake
The minister's daughter's in love with the snake
Who lives in a well by the side of the road
Wake up, girl, we're almost home

Ya, c'mon!

We should see the gates by mornin'
We should be inside the evenin'

Sun, sun, sun
Burn, burn, burn
Soon, soon, soon
Moon, moon, moon
I will get you
Soon!
Soon!
Soon!

I am the Lizard King
I can do anything

Mvh:

J. Morrisson / The Doors

The Loneliness of the Long Distance Runner


Jeg er på let etter ny musikk for marathon. Madrugada hjalp meg gjennom halvmarathon i Tromsø, men jeg trenger mer energi i musikken for Oslo. Spiller gjennom gamle Maiden-klassikere og fikk frysninger på ryggen da jeg løp langs marathonløypen og hørte Bruce Dickinsen hyle "The Loneliness of the Long Distance Runner". Ikke den beste maiden-låta men den med den mest passende teksten. Running free og Run to the Hills passer også godt. Det gjør kanskje "Heaven can wait" også - spilelr den på oppløpet.

18.9.06

13 dager til D-dagen

Ja så er vi inne i de siste to ukene før årets tøffeste utfordring. Mens Harald og Espen var og testet O2-opptaket tok jeg en liten runde for å legge på totalen den siste uka.

Jeg tror vi alle begynner å merke hardkjøret. Opplegget mitt framover er følgende:

Denne uka:
I dag: 6.5 km 5 min pr. km
Onsdag: Siste langtur 28 km maratonpace i maratonløypa.
Torsdag: Restitusjon på sykkel. 10 km
Lørdag: 12 km maks dvs. 4.50 min pr. km

Neste uke:
Mandag: 10 km rolig 70% dvs. 6 min pr. km
Onsdag: 10 km rolig 70%
Torsdag:10 km maratonpace i maratonløypa
Fredag: Restitusjon på sykkel - tøye og bøye hele TV-kvelden
Lørdag: Spise og slappe av
Søndag: Løpe 42195 meter på 3 timer og 50 minutter.

VO2-fåkk?


Vår første VO2-max måling viser at HAX og meg har litt bedre lungekapasitet enn snittet, men vi ligger et stykke bak Bjørn Dæhli, foreløpig.

Testen var ganske enkel. Litt oppvarming på sykkel og så inn til dåktorn for å løpe på mølle med klype på nesen og plastrør i halsen. Begynte på 10 km /t i 30 sekunder og så skrues tempoet opp til 11 km /t osv. Når du gir signal om at du ikke klarer mer så holder du "jeg-klarer-ikke-mer"-farten i ett minutt til. Harald ga seg på 17 km /t, mens jeg falt nesten av på 16 km /t. Med reduksjon for helningen på båndet tilsvarer det 19 og 18 km/t. Det var slitsomt, men vi sikret oss følgende data:

HAX: VO2-max 62 - makspuls 186 (som snittet på fotballlandslaget)
ESP: VO2-max 57 - makspuls 195 (som snittet til golflandslaget)
Ola 35 år: VO2-max 40
Bjørn Dæhli: VO2-max 95

Ifølge Hals uprøvde pace-beregningstabell betyr det at vi har en kroppslig mulighet til å løpe marathon på 2:40 og 2:50.

Men først må vi nok trene litt til.

17.9.06

Birkebeinerløpet

Birkebeinerløpet er gjennomført. Det var hardt og langt, ca 22 km, Tid. 1.45.26. Merkekravet 1.43.59.

Det begynte litt skeivt hele greia, rakk akkurat starten med 2 minutters margin. Da hadde jeg spurtet i 400 meter oppover for å rekke det. I det jeg har 1 km igjen til start får jeg haik med en buss slik at jeg rekker det. Det var ikke lov å kjøre helt opp til starten..

Starten går over 400 i klassen og jeg er helt bakerst. Pulsen går så å si rett opp i 180 og blir der. Jeg bruker de første 4 km til å varme opp, samtidig merker jeg at jeg blir litt stiv. Men kommer i en rytme etterhvert.

Ved 17 km møter jeg veggen har ikke mulighet til å løpe opp en bakke så jeg må gå. Når jeg endelig kommer på toppen så klarer jeg å løpe igjen, men jeg går i 3 andre motbakker etter dette også.

Jeg vet ikke om jeg hadde klart å mobilisere mere krefter om jeg hadde vist at jeg ikke var lenger enn 90 sekunder unna merket. Tror ikke det.

Nok en gang har jeg store vannblemmer som er blodige under hver fot. Det var en slitsom tur men utrolig fin opplevelse. Jeg forbedret tiden min fra i fjor med 13 minutter så nå er det bare å trene videre til å ta merket i 2007.

15.9.06

Birken...

Gir meg ikke uten å mase en siste gang.

Det er fortsatt mulighet til å teste formen i morgen på Lillehammer gutter !!

Bli med a?!?

http://www.birkebeiner.no/lop/

13.9.06

Røa- langs lysakerelven

Da er første løpetur hjemmefra gjennomført. Det ble litt knoting med å finne stien / løya som går langs Lysakerelven og opp til Bogstadvannet, men jeg fant den til slutt og nå vet jeg det til neste gang.

Det ble en rolig tur på 7 km.

Dette ble siste gjennomkjøring før Birkebeinerløpet på lørdag. Starten går kl 11.30. Målsetning er merket. I fjor (uten trening) ble tiden 1.57. Det må jeg iallefall klare å slå. Merketid tror jeg ligger på ca 1.40 eller 1.41, dersom jeg klarer å holde pace på 4.40 så burde det holde.

Neste store prøvelse er Oslo Marathon 1. oktober, målsetning der er 3.20. Nå er det satt på trykk

Lopeverket.no

Til info:

Vi har registrert din bestilling på følgende domener, med forventet behandlingstid som angitt:

lopeverket.no: 1-2 virkedager etter at egenerklæringen er mottatt (se under)

Egenerklæringen må undertegnes av Andreas Øwre og sendes på fax til (+47) 22 94 33 34. Du kan også sende egenerklæringen som brevpost eller scanne den inn med minst 150 dpi og sende den til oss som et epost-vedlegg. Domenesøknaden vil ikke bli behandlet før vi har mottatt egenerklæringen.

Egenerklæring for lopeverket.no: http://www.domeneshop.no/statement.cgi?domain=lopeverket.no&order=87182

For å administrere dine domener, endre kontaktinformasjon eller bestille tilleggstjenester, logg inn på:

Adresse: http://www.domeneshop.no/login.cgi
Brukernavn: andreas@infostill.no

Passordet skal du allerede ha fått tilsendt på epost. Hvis du har glemt det, kan du få det tilsendt på nytt ved å gå inn på:

http://www.domeneshop.no/lostpassword.cgi

Takk for at du valgte Domeneshop.


Med vennlig hilsen

kundeservice@domeneshop.no

Det blir ikke gøy

Så kom dagen da jeg skulle legge sammen erfaringene fra årets treningsopplegg. (Hvis 4-5 måneder med slappfisktilværelse kan kalles for et opplegg, vel å merke.)

Langturen er selve testen på om man i det hele tatt har noe å gjøre i en maraton. Flere langturer (som Systad har vært talsmann for) gir deg enda bedre indikasjoner på hvordan de 42.195 kilometerne kommer til å bli.

Foreløpig så kan man vel oppsummere det hele med at det å løpe 15 km er lett. 20 km er ikke fullt så lett. 25 kilometer er vondt. Her er noen observasjoner:

De første km går greit, jeg er litt stiv i kroppen, og magen er full av pasta.

De neste 10-12 km er lette og behagelige, jeg trives godt og kjenner at jeg kan gi mer gass.

Fra 15 km og inn til halve distansen går det greit, men jeg stivner litt i beina ved 19 - 20 km.

Fra 21 og inn gjør det vondt. Kroppen reagerer på hardkjøret ved å tømme deg helt for krefter. Du får en merkelig følsomhet i hele kroppen. Asfalten kjennes gjennom skoene, og det prikker i føtter, legger, lår og rumpe.

Pusten/pulsen er der og det er ikke kondisen det står på. Det handler mer om saft i beina og styrke i hodet.

Jeg hadde med meg 8 dl drikke samt en Gel. To timer senere fikk jeg veldig vondt i magen og doturen var alt annet en behagelig. Gel er ikke noe jeg skal begynne med på fast basis.

Jeg tror det kan være en idé å presse ned noen bananer underveis, og drikke må man ha mye av. Det gikk med 3500 kcal på turen, dvs. at det går 6000 kcal på en maraton.

Jeg har forøvrig ledd av Systads såre brystvorter. Det har jeg slutta med. I dag har er jeg like sår på "puppene" som det jeg var da jeg tryna i underbuksa på fjellet en påskedag da sola hadde gått ned og skaren var hard og ubarmhjertelig. Christines Purelan brystvortekrem ble redningen i natt. Mulig at disse brystskjoldene er løsningen?





Jeg er på en måte ved godt mot, selv om jeg gruer meg til søndag 1. oktober klokka 10.00. Neste langtur blir neste uke. Deretter blir det sakte innkjøring i 5.30 tempo.

11.9.06

Sportsdrikk

Er sportsdrikk noe for oss er spørsmålet i dag.
Ja så absolutt....

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=130074

10.9.06

Hvor langt kommer man på en kaffe og ett egg?


Jeg vet at dere alle har lurt på dette, og av den grunn la jeg ut med en espresso og en omlettbit på størrelse med ett egg i dag. Kroppen var noe preget av litt rødvin og en stiv Fernet i går, for å jage bort noen bakterier.

Det var naturlgivis sol, og drikkebeltet mitt hadde gått i stykker. Elendig dritt som kondis har solgt oss. Tuppen inne i korken brekker, og så har du buksa full av sukkervann.. Så jeg la ut med to flasker, og det var alt for varmt.

For å gjøre en trist historie kort: Etter 15 km var egget forbrent, og ved 19 var espressoen også historie. Ved oppoverbakke nr 7 i dagens løp møttesjeg så veggen. Dette opplevdes omtrent som om noen plutselig bytter ut dine sterke smidig ben og hofter med tilsvarende fra en 90-åring. Med andre ord - bråstopp. Totalt tilbakela jeg ca 26 km, men over 1000 meter stigning. Så da melder spørsmålet seg: Hva skal man proppe seg med for Oslo Maraton?
Er Ove's karbonade-plan for å lade opp karbohydrater fremdeles holdbar, eller er det biff det bør gå i?
Venter spent på innspill.

En ting er helt sikkert: en Marathon krever minst 3 egg.

8.9.06

Ting som må stemme for et bra løp


Før kl 1940 i dag anså jeg at bena, kondisen, mat, forberedelser, mental styrke o.l. var det viktigste for å komplettere en marathon.
Kl 19:41 ombestemte jeg meg. Jeg var da 9 km ut i en 13 km tur, og magen ga da klar beskjed til hjernen:
"ALERT: IMMINENT EXPLOSION"
Jeg måtte på do, og det innen få minutter. Dette har ikke skjedd i løpet av de årene jeg har løpt, og det kom som lyn fra åpen himmel. Det var aldri snakk om å slippe ut overtrykk eller liknende, dette var "the real thing".

Så jeg la om giret til "langsom gange med sammenklemte rompeballer" for å forhindre øyeblikkelig misære, og gikk stivbent hjem. Det var ca 3.5 km, og de lengste meterene i mitt liv. Hver meter føltes som min siste, og ettersom jeg befant meg i Solveien på Nordstand var det ingen som helst mulighet for å snike seg bak et tre. Det er kun dyre gjerder og dyre sportsbiler der, og alle var såpass lave at alle ville ha sett min aktivitet bak dem...

Til slutt kom jeg hjem, og ting gikk bra. Men - kjære medmennesker: Sørg for at tarmsystmet er på deres side før dere legger ut! Grunntrening legges ikke på veien, men på toilettet!

Macløp...

For dere Macfrelste er det nå muligheter fra Ipod og Nike...

Ja, enda en duppeditt

http://www.apple.com/ipod/nike/

Polar-degos

Nå er det bevist en gang for alle. Jeg har forsøkt å sperre det ute, men det går ikke. Jeg er en polar-degos. Til tross for at jeg trekkes mot varme som en møll mot utelamper viser all tilgjengelig data at jeg egner meg best i kulda.

La ut i 13 grader i går, i shorts og t-skjorte. Ga godt på, og la meg i race-pace over 7 km for å se hva som skjedde. Løypa har ca 180 høydemeter, og er ellers grei. Normalt sett skulle jeg komme inn på 38 min med en snittpuls på 158 , all erfaring tyder på dette, men så kom min indre polardegos frem. Jeg klokket inn på 34 min med puls-snitt på 151. Og en snitthastighet på 4:53/km.

Dette er helt sykt. Den eneste måten jeg kan oppnå slike hastigheter og så lav puls ellers er ved enten å sykle/kjøre bil , eller muligens dersom jeg fyller kroppen med eksotiske cocktailer med kjemiske stoffer som skjeldent er akseptert innen idretten.

Så jeg håper på lett snedrev under Oslo marathon. Da går jeg for gull!

Influensa

Det er ikke noe i veien med ambisjonsnivået til Løpeverket og utskuddet (Ünterberger eller Yberskog medlemmet) og det er bra.
Jeg begynner faktisk å bli bekymret for egen oppladning til 1. oktober. Har nå slitt med feber og influensa i 5 dager. Det er noe som går virker det som så pass på folkens at dere ikke blir smitta!! Har hørt at toppidrettsutøvere letter blir syke....

Det tar tid å komme seg etter sykdom.

Vær klar over at 7 dager feber krever ytterligere 7 dager hvile etterpå, før overskuddet er inne. Du er frisk fra feberen når den er borte, men overskuddet i muskulturen og kroppen trenger fremdeles tid før det er på plass. Du er ikke treningsklar før overskuddet har bygd seg opp igjen...

7.9.06

Finn racepace basert på laktatnivå

Fant igjen en artikkel som anbefaler marathonfarten basert på laktat-nivået. På en halvmarathon bør farten ligge 2-3 prosent under syregrensen. På helmarathon skal den ligge 5 prosent under. Jeg løp 1-2 prosent under grensen i Tromsø (basert på litt manipulering av resultatene fra VesleLaktat) og tror jeg fikk klemt ut maks av kroppen der. Vurderer derfor følge rådet under årets mararthon.

Paster inn litt mer fra artikkelen:

1/2 marathon
The really important point about the half-marathon is its intensity. If you prepare yourself properly it will be just 2 to 3 per cent lower than your lactate-threshold intensity, or LTRV. LTRV, you'll remember, is the running speed above which large amounts of lactate begin to pile up in your blood.

Now, that observation - that half-marathon intensity is 2 to 3 per cent below LTRV - tells you two very important things. First, you must train yourself so that you can function just a tuck under LTRV for a long time, or more specifically, for the full 13 miles of the race. Second, the higher your LTRV, the faster will be your half-marathon time. If you move LTRV up by 1 per cent, your half-marathon clocking will improve by 1 per cent. Raise your LTRV by 5 per cent, and you cut your half-marathon time by the same amount. You've got to train to maximise LTRV!

1/1 marathon
Of course, that links the half-marathon with its mother, the full marathon. In the latter, there's also a tight bond between LTRV and race pace, which is about 5 per cent below the lactate figure. And, as in the half-marathon, marathon times improve as LTRV ascends. Hike LTRV by just 7 metres per minute, and your marathon pacing will climb by the same amount, shaving more than five minutes from your finishing time if you're about a three-hour finisher.

5.9.06

Sørkedalsløpet 2006


Espen lurte oss med på Sørkedalsløpet. Fin trening mente han. Så det var nok velment. Vi kom oss inn i bilen, og kjøre ut i ødemarken.
For å komme til sørkdalen kjører man til Majorstuen, penser inn på sørkedalsveien, og følger den til du kun der en gård og en masse kuer. Da er du fremme.

Alt gikk fint frem til start, men ca 100 meter etter start forsvinner rett og slett løypa inn i den mørke skogen. Helt uten noen tegn til sti toget vi inn, og jeg hadde tatt på meg mine Asics DC raske-sko, som er lette, ekstremt mønster-løse og dermed superglatte, samt er like vantette som en gjennomsnitts svamp. Etter 61 sekunder var jeg søkk våt på potene. Snakk om feil-disponering!

Som man ser av kartet var det relativt lite av løpet som gikk på asfalt, mitt favorittunderlag. Det var faktisk akkurat (dette målte jeg opp flere ganger) null, 0 , meter med asfalt. Det var mye grus, enda mer mose, drittmasse stein med mose, en del maurtuer, en flokk stirrende kuer og mye annet rask i løypa.

Ettersom jeg tok dette som en treningstur og ikke satset på å løpe fort startet jeg sent, og dermed var det som eliten løp over i form av mose blitt konvertert til gjørmehøl da jeg kom passerende. Men det var fin utsikt, dersom man liker postkort fra utkantsnorge og snøftende middelaldrende menn med gjørme opp over leggene.

Til slutt et litt undrende spørsmål til arrangørene: Når folk har løpt 11 km i guds ville natur, er dekket av gjørme fra topp til tå og svette ogvarme, hvorfor deler man da ut lunken toddy? Jeg løp riktignok langt men jeg løp jo ikke tilbake til østblokken på 70-tallet??

Men totalt sett var det morsomt. Neste år skal jeg ta med gummistøvler, da blir det enda morsommere.

(klikk på bildet for detaljoversikt, direkte fra min GPS-klokke)

Sørkedalsløpet på BETA-endorfinrus

Fy faen for et slit, men fy faen så moro! 11 km på skogsstier, i gjørme, på grus og 300 meter asfalt er noe helt annet enn kilometer etter kilometer på asfalterte veier i Ytre Oslo Øst...

Jeg fikk også en skikkelig test av hva kroppen fikser, og det ser ut til at makspulsen ligger høyere enn det som er standard. I spurten på slutten - der jeg forøvrig slo Stig Bordsenius med 50 cm - hadde jeg en puls på 191! Det betyr oppgradering av soner og tempo.

Vi var i alle fall enige om at det var moro, men farlig glatt. Ett feilsteg og Oslo Maraton hadde hengt i en tynn tråd. Tida ble 57.33. På vei hjem var det ei jente som spurte om haik. Hun løp for OSI. 22 år. Tida? Litt over 42 minutter...

Sannheten om løpet finnes her.

3.9.06

Øke på eller dabbe av?


Fikk tips om denne simulatoren fra en gjeng som løp NY-marathon i fjor. De startet sammen, men hadde litt ulike løpsstrategier. Marit (tast inn F6976 i simulatoren) våknet med friskest legger og løp lett fra vennene i begynnelsen. Det gikk fint til 32 km. Erik (legg inn 38394) safer fra starten og ender opp som helten den siste milen. Simulatoren gir mulighet til å legge inn virituelle deltakere også, f.eks en 3:40-løper. (se under preparation.)

Skulle vi overleve Oslo synes jeg NY burde settes opp på vår svette todo-listen.